Seremonien

Seremonien er et avskjedsrituale og en høytidelighet, hvor de etterlatte tar farvel med den døde. Den kan være ledet av et tros- eller livssynsamfunn, eller være livssynsåpen. Du kan velge om du ønsker seremoni eller ikke.

Begravelse, bisettelse eller urneseremoni?

Hva du velger avhenger av tro og livssyn, de etterlattes ønsker og praktiske forhold.

Begravelse

Den mest tradisjonelle gravferdsseremonien i Norge er en begravelse. I en begravelse samles man rundt kisten, og etterpå gravlegges kisten.

Bisettelse

Ved en bisettelse har man seremonien rundt kisten, og etterpå bringes kisten til et krematorium for å bli kremert. Bisettelsen er ellers lik som en begravelse. Senere kan urnen gravlegges eller asken kan spres i naturen.

Urneseremoni

Ved urneseremoni er kremasjonen gjort før seremonien, og urnen står i fokus under seremonien. En urneseremoni kan foregå på samme måte som en begravelse, og er en full seremoni på lik linje med begravelse eller bisettelse.

Siden gravplassloven krever at krematoriet skal motta kisten innen 10 arbeidsdager etter dødsfallet, kan en urneseremoni være et godt alternativ hvis du ikke kan samle familien før fristen. Kremasjonen gjennomføres innen fristen og urnen oppbevares på krematoriet eller hos gravplassmyndigheten inntil familien samles til avskjed.

Planlegg seremonien

Forskjellige tros- og livssynssamfunn gjennomfører begravelsen på forskjellige måter. Det blir også vanligere å ha livssynsåpne seremonier, der man ikke har tilknytning til noe tros- eller livssynssamfunn.

Seremonileder

Seremonilederen leder forsamlingen gjennom seremonien. Det er vanlig at seremonilederen snakker med den som sørger for gravferden i forveien, for å snakke om ønsker for seremonien.

I en kristen begravelse vil presten være seremonileder, og i andre religiøse begravelser vil imam, rabbi eller andre religiøse seremoniledere ha denne rollen. I livssynssamfunnet Human-Etisk Forbund har de egne gravferdstalere. I en livssynsåpen seremoni står du fritt til å velge hvem du vil. Begravelsesbyrå kan hjelpe med å finne seremonileder, uavhengig av tros- eller livssyn.

Lokale

Hvilke lokaler som er tilgjengelig for deg vil variere utifra ditt tros- og livssyn, og fra sted til sted i landet.

Kirkelige seremonier kan gjennomføres i kirken. Om den døde var medlem i Den norske kirke vil det være gratis å låne lokalet. Hvis ikke den døde var medlem må den som sørger for gravferden normalt betale leie.

Om seremonien ikke er kirkelig vil du som regel kunne bruke et kapell. Der tillates det normalt seremonier for alle. Noen kapeller har også livssynsåpen utforming. Dersom du ikke ønsker at seremonien skal være i et kristent bygg finnes det også andre muligheter. Enkelte krematorier og større begravelsesbyrå har livssynsåpne seremonirom. Noen samlingshus, rådhus og kulturhus kan også brukes.

Ta eventuelt kontakt med ditt tros- eller livssynssamfunn, gravplassmyndigheten, kommunen eller et begravelsesbyrå dersom du har spørsmål.

Tidspunkt for seremonien

Om kisten skal gravlegges må seremonien skje senest 10 arbeidsdager etter dødsfallet. Ved kremasjon må kisten bringes til krematoriet innen 10 arbeidsdager, og urnen må gravlegges (eller asken spres) innen 6 måneder.

De fleste seremonilokaler i Norge har fastsatte tider for gravferdsseremonier. Som regel er dette i arbeidstiden, typisk mellom kl. 10 og 14. På mindre steder er det ikke uvanlig at seremonilokalet kun er tilgjengelig for begravelser torsdag og fredag formiddag.

Kostnader

Hvis den døde var medlem av et tros- eller livssynsamfunn, vil du kanskje kunne få noen tjenester av dem, enten gratis eller til en lavere pris. Les mer om utgifter knyttet til gravferden her.

Seremonier i ulike religioner

Lenker til Store norske leksikon

Flere ritualer og handlinger

I tillegg til gravferdsseremonien finnes det flere seremonier og skikker du kan velge å gjennomføre.

Syning

Syning er å se den døde, etter dødsfallet og før en seremoni, gravlegging eller kremasjon. Du kan gjøre det alene eller sammen med familie og nære venner. Syning kan være en viktig del av sorgprosessen, og barn kan gjerne også være med. Ved syning har gjerne begravelsesbyrået først stelt den døde, og kledd dem i klærne de skal gravlegges eller kremes i. Syning er som regel i nærheten av kjølerommet den døde oppbevares i, enten et kapell eller annet passende lokale.

Minnestund

En minnestund er en sosial samling, gjerne etter seremonien, der man minnes den døde. Det gir familie og venner mulighet til å dele minner, og vise hverandre støtte og omsorg. Samværet kan holdes hjemme, i et leid lokale eller en restaurant. Man kan invitere åpent, slik at alle som møter opp i seremonien kan komme, eller kun invitere de nærmeste. I minnestunden kan man holde taler, dele historier om den døde, ha bildefremvisning og musikalske innslag. Det er vanlig å servere noe å spise og drikke under samværet.

Delta på urnenedsettelse

Når kisten er kremert, og urnen skal settes ned i graven, er det mulig å være til stede. Mange ønsker å være med når urnen settes ned. Du kan frakte urnen fra krematoriet til gravplassen selv, gitt at gravplassmyndigheten gir deg tillatelse. Tidspunktet for urnenedsettelsen avtales med gravplassmyndigheten i forkant.

Seremoni ved askespredning

Askespredning er når man sprer asken til den døde i naturen. Dersom du ønsker det, kan du ha en seremoni knyttet til askespredningen, enten i stedet for eller i tillegg til en tradisjonell gravferdsseremoni. De etterlatte kan gjennomføre askespredningen alene, eller med hjelp fra et tros- eller lyvssynssamfunn.