Valg av grav

Hvordan får man en grav?

Alle har rett på en grav i kommunen sin når man dør. Hvis du ikke vil bruke en grav du har fra før, skal gravplassmyndigheten i den dødes hjemkommune tilby en ny gratis grav (fri grav). En ny grav i en annen kommune vil som regel koste penger. Grav og gravlegging bestiller du hos gravplassmyndigheten i den kommunen hvor du ønsker gravlegging.

Ansvarlig for graven

Å være ansvarlig for graven betyr at du er økonomisk ansvarlig for graven, du bestemmer hvem som kan gravlegges i graven og du ordner gravminnet. Den som sørger for gravferden skal få anledning til å være ansvarlig for graven hvis graven er ny.

Fri grav

En fri grav er gratis. Den må være i den dødes folkeregistrerte kommune og tildeles av gravplassmyndigheten. Graven er gratis i minst 20 år, og du kan feste graven når perioden går ut. Hvis du ikke fester graven når perioden går ut, vil gravplassmyndigheten som regel fjerne gravminnet og gjøre graven tilgjengelig for ny gravlegging.

Festet grav

Å feste en grav vil si at du har inngått en avtale med gravplassmyndigheten om å leie en grav. Dette kalles en festeavtale, og er til forskjell fra å ha en fri grav, som er gratis. Det er typisk to tilfeller der du kan ønske å feste en grav:

• Du ønsker en ekstra kistegrav ved siden av en fri kistegrav, til å ta i bruk på et senere tidspunkt
• Du vil feste en fri grav når perioden går ut, for å beholde den videre.

Festeavtaler varer i inntil 20 år. Den som fester graven (festeren) har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven. Festeren er også den som setter opp gravminnet.

Bruke en grav du har fra før

Bruker du en festet grav familien har fra tidligere, må festeren godkjenne at graven brukes. Når du bruker en festet grav velger du samtidig bort retten til en fri grav.

Gravlegger du en urne i en fri grav du har fra før, vil perioden graven er gratis forlenges med minst 20 år. Det samme vil gjelde kistegravlegging i en kistegrav med dobbel dybde.

Grav i annen kommune

Ønsker du en grav i en annen kommune enn den dødes hjemkommune, må du sende en søknad til gravplassmyndigheten der du ønsker at graven skal være. Du må selv betale for gravleggingen, i tillegg til en årlig avgift for graven. Gravferdsbyrået kan hjelpe med søknaden.

 

Ulike typer graver

Du kan spørre gravplassmyndigheten for gravplassen du ønsker en grav på om hvilke typer graver som er tilgjengelige der.

Tilrettelagte graver

Noen gravskikker er avhengige av spesiell tilrettelegging av graven. Muslimsk gravlegging er for eksempel avhengig av at graven har en bestemt geografisk retning. Der det ikke er lagt til rette for dette i kommunen der den døde bodde, dekker gravplassmyndigheten i hjemkommunen kostnadene ved gravlegging i en annen kommune.

 

Gravminne og navneplate

Gravminne og navneplate brukes til å vise hvem som er i graven.

Gravminne ved grav

Et gravminnne er en stein, eller lignende, som står ved graven. På gravminnet står navnet på den som er i graven, fødelsdato og dødsdato.

Det er valgfritt å ha gravminne. Den ansvarlige for graven, eller festeren av graven, har rett til å sette opp gravminnet. Denne personen har også ansvaret for å vedlikeholde gravminnet. Du må søke om lov fra gravplassmyndigheten før du kan sette opp gravminnet.

Forskjellige bedrifter tilbyr gravminner, noen ganger kalt steinhuggere. Mange gravferdsbyråer har avtaler med produsenter av gravminner. Vanligvis hjelper produsenten av gravminnet også med søknaden til gravplassmyndighetene.

Navneplate i minnelund

Velger du å gravlegge i en minnelund, vil navnet til den døde graveres inn i en plate. Platen festes på minnelundens minnesmerke, som kan være utformet på mange forskjellige måter.

På navneplaten graveres navnet til den døde, fødselsdato og dødsdato. Avhengig av utformingen av minnelunden kan det også være mulig å ha et minneord eller et symbol på platen. Ønsker du å ha to graver sammen i en minnelund, kan platen ha plass til to navn, eller to plater kan settes ved siden av hverandre.

 

 

Fant du det du lette etter?

Ja Nei

Kommentar:

Send