Utkast for innspill

Prinsipper for fordeling av tilskuddsmidler

a) Fordeling mellom offentlige og private eiere

Både offentlige og private barnehage- og skoleeiere i Nordland kan melde behov og motta tilskudd. Private aktører kan inngå i kommunale satsinger eller melde egne behov.

Statsforvalteren beregner en veiledende pro rata-fordeling basert på årsverk i barnehage og skole på fylkes-, region- og kommunenivå. Denne brukes som grunnlag, men er ikke styrende. Denne fordelingen gjøres basert på siste tilgjengelige tall fra barnehage og skole pr. 15. oktober.

Barnehagemyndighet er ansvarlig for å sikre at informasjon om ordningene når ut til offentlig og private eiere i kommunen. Barnehagemyndighet skal følge med på kompetansebehovene som en del av sin helhetlige risikovurdering.

Det kan gis en ekstratildeling til små eiere med stor avstand til kompetansemiljø, eller der andre forhold gjør det dyrere for kompetansemiljø å følge opp. Dette meldes inn i forbindelse med behovsprosessen, og Samarbeidsforum vedtar hvilke eiere dette kan gjelde for i forkant av den endelige beslutningen. 

For tiltak som går på tvers av fylkesgrensene, skal det oppgis en forholdsvis andel for eiere i Nordland, beregnet ut ifra årsverk i barnehage og/eller skole.

Til diskusjon: 

• Hvordan sikre fordeling mellom små og store eiere?
• Hva skal betegnes som små eiere?
• Hvordan kan man på best måte vurdere faktorer som geografi, reisevei osv.?

b) Fordeling av midler mellom barnehage og skole

Samarbeidsforum i Nordland legger til grunn at midlene sees i sammenheng. En veiledende fordeling mellom barnehage og skole baseres på forholdet mellom barn i barnehage og elever i grunnskole på fylkesnivå årlig. Midler til spesialpedagogikk og inkluderende praksis innlemmes i både skole- og barnehagesatsinger. 

Eiere kan prioritere satsinger, men må løpet av en tre-årsperiode sikre at fordelingen mellom barnehage og skole, samt til spesialpedagogikk og inkluderende praksis, følger det veiledende forholdet. 

Statsforvalteren skal følge med på eventuell systematisk skjevfordeling over tid, og årlig ha dialog når slikt avdekkes.

Til diskusjon: 

• Hvordan sikre fordeling ml bhg og skole. (Årsverk, eller % fordeling, eller overordnede prinsipper – og hvordan sikre dette)?
• Hvordan sikre at PP-tjenesten ivaretas?

c) Fordeling av midler mellom eiere og UH/fagmiljøer

Barnehage- og skoleeiere har hovedansvaret for kompetanseutvikling. Midler tildelt gjennom tilskuddsordning for Kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og skole skal brukes til kompetanseutvikling i partnerskap med universiteter, høgskoler og til samarbeid med fagskoler og relevante kompetansemiljøer som bidrar i partnerskapene. 

Det vurderes ikke som hensiktsmessig å fastsette en fast fordeling mellom eier og kompetansemiljø. Det er en forutsetning for å motta midler at det er et partnerskap. Det innebærer at det ikke er mulig å få midler bare til eier. Kompetansemiljø alene kan motta midler i et partnerskap, siden eier også skal stille med egeninnsats. 

Midlene kan tildeles til partnerskapet for å gjennomføre følgende faser:

1. Analysere og vurdere tiltak basert på eiers kompetanseplaner og behov
2. Planlegge og forankre tiltak
3. Gjennomføre tiltak

Gjennomføring av fasene må beskrives i behovsmelding. Fasene må gjennomføres kronologisk, og det tildeles midler til maksimalt to faser i samme år. 

Til diskusjon: 
-    Bør det være en fast fordeling mellom eier og UH? 
-    Hvordan sikre at behov for tiltak analyseres i partnerskapet?

d) Aktører i partnerskapene

Partnerskap med universiteter og høgskoler er hovedmodellen i Nordland, men det åpnes også for samarbeid med fagskoler og andre relevante miljøer, spesielt innenfor spesialpedagogikk. Partnerskap med fagskoler kan være særlig relevant for assistenter og fagarbeidere i barnehage og skole/SFO. 

Andre kompetansemiljøer kan inngå som tredje part ved særskilt behov, men UH og fagskoler skal være hovedaktører. 

Partnerskap er begrepet for samarbeid mellom eiere og UH, mens samarbeid er begrepet som brukes om samarbeid mellom eier og fagskoler. Den store forskjellen er det doble formålet som partnerskapet mellom eier og UH skal bidra med, samtidig som at forskning ikke kan forventes i samme grad i samarbeid med fagskoler.

Til diskusjon: 
Hvordan vurderer dere behovet for andre kompetansemiljø?

e) Prioriterte tematiske fagområder (2026–2029)

• Samarbeidsforum i Nordland skal prioritere:
• Trygt og godt barnehagemiljø og skolemiljø
  
  • Barnehage: Tydelige voksne som legger til rette for et godt lekemiljø. Fra observasjon til iverksetting av tiltak. Samiske perspektiver
  • Skole/SFO: Forebyggende tiltak. Tydelig voksne som legger til rette for et godt læringsmiljø. Kompetanse i å avdekke og følge opp læringsmiljø.
• Samiske perspektiver
• Spesialpedagogikk 
  
  • Høyfrekvente vansker
  • Tiltak som bidrar til tett samarbeid med PP tjeneste og barnehage og skole
  • Kompetanse på å avdekke vansker tidlig, og sette inn tiltak
• Tidlig innsats og språkutvikling i barnehage og skole
  
  • Barnehage: Legge til rette for et godt lese og språkmiljø. Avdekke og sette inn tiltak raskt og målrettet. 
  • Skole: Dysleksi. Intensiv opplæring. 
  • Elever med høyt læringspotensial
• Styrking av profesjonsfellesskap
  
  • Digital kompetanse og pedagogisk bruk av teknologi
  • Barnehage- og skolebasert vurderingsarbeid
  • Samiske perspektiver
• Tiltak som når mange – f.eks. fellestiltak barnehage/skole

Til diskusjon: 

• Skal det legges til rette for prioritert rekkefølge ved fordeling av midler?
• Andre prioriteringer?

Se egen forms for å gi innspill

f) Langsiktighet og forutsigbarhet

Behov kan meldes og tildeles for inntil tre år. Utbetaling av midler forutsetter videre statlig bevilgning. Etter tre år forventes det at tiltak går over i ordinær drift.
Samarbeidsforum kan vedta en regional fordelingsnøkkel basert på årsverk, geografi og særlige utfordringer.

Til diskusjon: 

Bør det være en maksgrense for hvor stor andel av midlene som kan låses for flere år?

g) Andre prioriteringer i Nordland

Koordinatorfunksjon: utgangspunktet er at eier skal ha kapasitet til å drive kompetanseutvikling. Det kan tildeles midler til koordinator dersom

• Eiers kapasitet og kompetanse er lav
• Tiltaket er komplekst og involverer flere instanser
• Midler til koordinator kan maks være 15% av en lærerårslønn
• Tiltak som bidrar til kompetanse og stabilitet i sårbare områder

Til diskusjon: 

Hvordan kan koordinatorfunksjonen konkretiseres best mulig?

h) bruk av midler og rapportering

Eier: Eier skal beskrive sin egeninnsats i tiltaket. Det er forventet at eier har kapasitet til å følge opp partnerskapet gjennom denne egeninnsatsen. Eier sin andel av tildelte midler kan brukes til

• Utviklingsveileder
• Samlinger for ansatte som et ledd i tiltak, ikke kurs
• Ivareta rammefaktorer der andre regler ikke legger godt nok til rette, f.eks. i barnehage og SFO

UH/kompetansemiljøer: Skal levere en konkret oversikt over hva midlene skal brukes til i behovsmelding. 

Rapportering: Det skal leveres et enkelt regnskap (ikke revisorgodkjent) for bruken av midlene ved rapporteringstidspunktet. 

Til diskusjon: 

Innspill til dette?

Andre momenter

Du finner noen andre momenter i tillegg til dette i pdf versjonen