Utkast - langsiktig plan for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole Nordland

Innledning

Overordnede føringer

Sektormålene som angitt i statsbudsjettet gir retning for arbeidet i Nordland
I statsbudsjettet for 2025 er disse

Sektormål for barnehagen	Sektormål for skolen
Kunnskapssektoren har tilbod av høgare kvalitet.	Kunnskapssektoren har tilbod av høgare kvalitet.
Sterkare felles opplærings- og utdanningsmiljø fremjar inkludering, motivasjon og meistring.	Sterkare felles opplærings- og utdanningsmiljø fremjar inkludering, motivasjon og meistring.
Ein meir samordna og tidlegare innsats for alle barn og unge.	Ein meir samordna og tidlegare innsats for alle barn og unge.
Medarbeidarane i kunnskapssektoren har meir relevant kompetanse	Medarbeidarane i kunnskapssektoren har meir relevant kompetanse
	Opplæring og utdanning som gir fleire relevant kvalifisering.
	Kompetanseheving og livslang læring er meir tilgjengeleg for alle over heile landet.

Rammeplan for barnehage og overordnet del av læreplanverket må sees i sammenheng med arbeidet med kollektiv kompetanseutvikling:

Tema	Forskrift om tilskudd til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole	Overordnet del av læreplanverket	Rammeplan for barnehagen
Profesjonelle læringsfellesskap	Skal styrke profesjonelle læringsfellesskap i barnehage og skole	Vektlegger profesjonsfellesskap som grunnlag for utvikling	Personalet skal samarbeide og utvikle praksis sammen
Samiske perspektiver	Skal ivareta samiske perspektiver og styrke samisk kompetanse	Elever skal lære om samisk kultur, språk og historie	Samiske barns rettigheter og kultur skal ivaretas
Inkludering og utenforskap	Tiltak skal fremme inkludering og forebygge utenforskap	Skolen skal være inkluderende og fremme fellesskap og likeverd	Barnehagen skal være inkluderende og tilpasset alle barn
Samarbeid med fagmiljøer	Tiltak skal skje i samarbeid med UH-sektor og relevante kompetansemiljøer	Skolen skal samarbeide med eksterne aktører for å styrke kvalitet	Barnehagen skal samarbeide med foreldre og fagmiljøer
Tilpasset pedagogisk tilbud	Skal gi et tilpasset tilbud til alle, inkludert de med individuelle behov	Tilpasset opplæring er en plikt for skolen å gi til alle elever	Barnehagen skal tilrettelegge for barns ulike behov og forutsetninger

Tilskuddsordningene for statlig støtte til kompetanseutvikling (Kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole, videregående opplæring og videreutdanning) skal ses i sammenheng og forsterke hverandre, og skal bidra til at barnehage- og skoleeier har et likeverdig tilbud som fremmer læring, utvikling og trivsel hos alle barn, elever og voksne deltakere. Som del av dette skal ordningene bidra til å bygge kompetanse for å ivareta det samiske perspektivet, forebygge utenforskap, fremme inkludering og gi et tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever, inkludert de som får individuelt tilrettelagt tilbud og opplæring.

§1 i forskrift om tilskudd til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole beskriver mål og innretning for ordningen. Disse kan oppsummeres til at tilskuddet skal brukes til:
kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole, i samarbeid med universiteter, høyskoler eller andre relevante fagmiljøer. Målet er å styrke profesjonelle læringsfellesskap basert på lokale behov, støtte lærerutdanningene og sikre at samiske perspektiver ivaretas.

Prinsipper for fordeling av tilskuddsmidler

Både offentlige og private barnehage- og skoleeiere i Nordland kan melde behov og motta tilskudd. Private aktører kan inngå i kommunale satsinger eller melde egne behov. Barnehagemyndighet er ansvarlig for å sikre at informasjon om ordningene når ut til offentlig og private barnehager i kommunen. Barnehagemyndighet skal følge med på kompetansebehovene som en del av sin helhetlige risikovurdering.

Statsforvalteren beregner en veiledende pro rata-fordeling basert på årsverk i barnehage og skole på fylkes-, region- og kommunenivå. Denne brukes som grunnlag, men er ikke styrende. Denne fordelingen gjøres basert på siste tilgjengelige tall fra barnehage og skole to ganger – første gang i forbindelse med prosessen som starter på høsten. Da brukes tall fra året før fra BASIL og GSI til å beregne årsverk. Tallene blir lagt tilgjengelig på nettsidene til Statsforvalteren. Disse tallene oppdateres med siste tall i forbindelse med tildelingsprosessen som foregår i februar/mars. 

For tiltak som går på tvers av fylkesgrensene, skal det oppgis en forholdsvis andel for eiere i Nordland, beregnet ut ifra årsverk i barnehage og/eller skole. 

Til diskusjon: 

• Hvordan sikre fordeling mellom små og store eiere
• Hvordan kan man på best måte vurdere faktorer som geografi, reisevei osv.?

Fordeling av midler mellom barnehage og skole

Samarbeidsforum i Nordland legger til grunn at midlene sees i sammenheng av partnerskapene. 

En veiledende fordeling av midlene er basert på følgende

40% til tiltak som er barnehagebasert

40% til tiltak som er skolebasert

20% til tiltak som er av mer tverrfaglig karakter

Midler til spesialpedagogikk og inkluderende praksis innlemmes i både skole-, og barnehage- og tverrfaglige satsinger. PP-tjenesten må ivaretas i behovsmeldingene. 

Eiere kan prioritere satsinger, men må løpet av en tre-årsperiode sikre at behovene til barnehage og skole, samt spesialpedagogikk, inkluderende praksis og PP-tjenesten er ivaretatt. 

Statsforvalteren skal følge med på eventuell systematisk skjevfordeling over tid, og årlig ha dialog når slikt avdekkes.

Til diskusjon: 

• Hvordan sikre at pp-tjenesten ivaretas

Fordeling av midler mellom eiere og Universitet/høgskole/fagskole, og bruk av midler

Barnehage- og skoleeiere har hovedansvaret for kompetanseutvikling. Midler tildelt gjennom tilskuddsordning for Kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og skole skal brukes til kompetanseutvikling i partnerskap med universiteter, høgskoler og til samarbeid med fagskoler og relevante kompetansemiljøer som bidrar i partnerskapene.

Det vurderes ikke som hensiktsmessig å fastsette en fast fordeling mellom eier og kompetansemiljø. Det er en forutsetning for å motta midler at det er et partnerskap. Det innebærer at det ikke er mulig å få midler bare til eier. Kompetansemiljø alene kan motta midler i et partnerskap, siden eier også skal stille med egeninnsats. 

Midlene kan tildeles til partnerskapet for å gjennomføre følgende faser:

1. Analysere og vurdere tiltak basert på eiers kompetanseplaner og behov
2. Planlegge og forankre tiltak
3. Gjennomføre tiltak

Gjennomføring av fasene må beskrives i behovsmelding. Fasene må gjennomføres kronologisk, og det tildeles midler til maksimalt to faser i samme år. 

Det kan gis en ekstratildeling til eiere med stor avstand til kompetansemiljø, eller der andre forhold gjør det dyrere for kompetansemiljø å følge opp. Dette meldes inn i forbindelse med behovsprosessen, og det må komme tydelig frem i behovsmeldingen hva som er reiseutgifter og hva som er utgifter til faglige bidrag for kompetansemiljø. 

Samarbeidsforum og Statsforvalter drøfter hvilke behovsmeldinger dette kan gjelde for i forkant av den endelige beslutningen. 

Til diskusjon: 

• Bør det være en fast fordeling mellom eier og UH? Hvordan? 
• Hvordan sikre at behov for tiltak analyseres i partnerskapet? 

Partnerskap

Partnerskap med universiteter og høgskoler er hovedmodellen i Nordland, men det åpnes også for samarbeid med fagskoler og andre relevante kompetansemiljøer. Samarbeid med fagskoler kan være særlig relevant for assistenter og fagarbeidere i barnehage og skole/SFO. Andre kompetansemiljøer kan inngå som tredje part ved særskilt behov, men UH og fagskoler skal være hovedaktører. 

Partnerskap er begrepet for samarbeid mellom eiere og UH, mens samarbeid er begrepet som brukes om samarbeid mellom eier og fagskoler. Den store forskjellen er det doble formålet som partnerskapet mellom eier og UH skal bidra med, samtidig som at forskning ikke kan forventes i samme grad i samarbeid med fagskoler. 

Langsiktighet og forutsigbarhet

• Behov kan meldes og tildeles for inntil tre år.
• Etter tre år må behovene vurderes på nytt. 
• Utbetaling av midler forutsetter videre statlig bevilgning.
• Samarbeidsforum kan vedta en regional fordelingsnøkkel basert på årsverk, geografi og særlige utfordringer.

Til diskusjon: 

Bør det være en maksgrense for hvor stor andel av midlene som kan låses for flere år?

Andre prioriteringer i Nordland

• Koordinatorfunksjon: utgangspunktet er at eier skal ha kapasitet til å drive kompetanseutvikling. Det kan tildeles midler til koordinator dersom
  
  • Eiers kapasitet og kompetanse er lav
  • Tiltaket er komplekst og involverer flere instanser
  • Midler til koordinator kan maks være 15% av en lærerårslønn (basert på lønnstabell garantilønn lektor med tillegg etter 16 år)
  • Tiltak som bidrar til kompetanse og stabilitet i sårbare områder
  • Felles tiltak i Nordland som når mange

Det tildeles midler til hver region for å koordinere og holde oversikt over alle eiere og andre sentrale aktører (f.eks. tillitsvalgte, barnehagemyndighet osv.)

Til diskusjon:

Hvordan kan koordinatorfunksjonen konkretiseres best mulig?

Gi innspill på utkastet til langsiktig plan

Ditt navn

Epost

Gjenta epost

Din rolle

DIn kommune

Om utkastet

Har ingen merknader

Jeg ønsker å komme med innspill

Mine innspill

Send